von Pit Martens, Kevelaer

Störm

Den Tit hät
ons verschluckt.
Störm
rett met
düsend Füß
an ons Hüß,
om et afftebräke.
Selvs
ütt et dageleckske Brot
lurd den Dot.
On de Stadt öhrem Ojjen
es vergefft.
Doch widder stürd
de Welt.
Want alles
es gönne Kant
van Tit on Dag
in seekre Hand gelagg.